Om WHO Verdens helseorganisasjon (WHO),FNs særorganisasjon for helse, ble i 1948. Mandatet er nedfelt i WHOs konstitusjon og legger til grunn et vidt helsebegrep – fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære – som inkluderer sosiale dimensjoner og økonomisk utvikling. Sist endret 14/04/2008 av Linda Grönqvist   Helse er definert som en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lidelser (forordet). Det vide helsebegrepet rommer gjensidig påvirkning mellom bl.a. helse og fattigdom, helse og sosial utvikling, helse og barns fremtid, helse og miljø, og helse og handel. WHO er omtalt som den fremste helsepolitiske arenaen globalt og har 192 medlemsland. Øverste, styrende organ er er Verdens helseforsamling, som møter én gang i året. WHOs styre (EB), øverste organ mellom helseforsamlingene, teller representanter fra 32 land. WHO har 6 Regioner, som velger sine representanter til EB, og Europaregionen har 7 medlemmer. I praksis har ”Norden” kontinuerlig et medlem i WHOs styre. I inneværende periode er dette Island. Regionene ledes av en Regionalkomite, som møtes hvert år, fortrinnsvis i september. Norge er ett av 52 land i Europaregionen. Helseministeren representerer Norge i WHOs styrende organer. Virksomheten i WHO er knyttet til 6 kjernefunksjoner; kunnskapsgrunnlag, forskning, faglig støtte, partnerskap, normer og standarder, samt utvikling av nye verktøy og retningslinjer på helseområdet. Aktivitetene bygger på et programbudsjett som omfatter hele virksomheten: globalt, regionalt og på landnivå. Budsjettet for 2004-2005 ble vedtatt av Verdens helseforsamling i mai 2003 og er på totalt USD 2.858.111.000, hvorav de faste bidragene, eller medlemskontingenten fra medlemslandene utgjør om lag 34%. WHO er i utgangspunktet ikke en bistandsorganisasjon, men har i dag et utviklingsfokus (et flertall av medlemslandene er utviklingsland) på sitt arbeid. De frivillige midlene, som i dag utgjør omkring 66% av WHOs samlede budsjett, går til utviklingsbistand. WHOs arbeid skal være til nytte og støtte for alle medlemslandene, også for Norge. Etter USA og Storbritannia er Norge blant de land som gir mest av frivillig tilleggsbidrag til WHO. Bidragene finansieres i hovedsak over utviklingsministerens budsjettposter. For å strømlinjeforme WHO, er det utpekt 11 gjennomgående prioriteringer for hele organisasjonen, og som gjenspeiles i programbudsjettet, nemlig: · Malaria · Tuberkulose · Kreft, hjerte-karsykdommer og diabetes (overvåkning, forebygging og kontroll av ikke-smittsomme sykdommer) · Tobakk · Psykisk helse (psykisk helse og rusmiddelmisbruk) · Tryggere svangerskap og barns helse (barn og unges helse og tryggere svangerskap) · Hiv/aids · Helse og miljø · Mattrygghet · Helsesystemer (essensielle legemidler: tilgang, kvalitet og rasjonell bruk; kunnskapsgrunnlag for helsepolitikk og organisering av helsetjenestene) · Blodsikkerhet (blodsikkerhet og klinisk teknologi) |